Innledning.
Tråden om OVAS-traseer har nå vokst seg over 15 sider. Det har vært mye engasjement. Mange linker med informasjon, både om den tidligere og øvrige militære aktiviteten tilknyttet Rena Leir. Og ikke minst har det vært stort fokus på manglende informasjon, tilbakeholdt informasjon og direkte feil informasjon, fra så vel politikere som forsvarsledelse og Forsvarsbygg. Mitt skriv vil derfor omhandle to hovedsider ved saken:
- Demokrati og moral
- Naturinngrep og sannsynlige konsekvenser for miljøet
For den konkrete OVAS-saken er noen skadevirkninger sannsynliggjort og flere betenkeligheter luftet. Jeg vil her prøve å lage en sammenfattelse av dette, skrevet i en fri stil. For nye lesere er det viktig å få med seg at denne tråden, “Trasé over Rena”, byr på veldig mye mer informasjon enn det jeg har plukket ut og berører. Informasjon som ligger på siden av tema og bakover i tid, og som gir en bredere forståelse for frustrasjonen som har bygget seg opp og avspeiler seg i enkelte kommentarers innhold og ordbruk.
Demokrati og moral
“Demokratiet står og faller med graden av ærlig og god informasjonsflyt.”
Angående militærets tilstedeværelse og ekspansjon, så har man hele tiden holdt tilbake informasjon, eller faktisk også feilinformert. Det kan dokumenteres og det er svært alvorlig! Det rammer på mange måter enda tyngre enn om biter av norsk natur forringes eller går tapt. Uten ærlig og redelig informasjon, lammes opposisjonen lokalt. De som måtte ha interesser på tvers av militærets ønsker og planer, mister da muligheten til å gripe inn og argumentere på reelt og faktabasert grunnlag.
Dette setter Kari og Ola 100 år tilbake i tid, før alle menn over 25 år (1898) og kvinner (1913) fikk stemmerett. En stemmerett som dessverre ikke er noe verd uten god informasjonsflyt, ærlige politikere og aktører. De politikerne som velges inn ved lokal- og stortingsvalg skal ikke være folkets sjefer, men tjenere. Den forskjellen er det mange politikere som ikke har fått med seg. Alle politikeres lojalitet skal først og fremst utvises overfor velgerne - det norske folk. Og slik er da også vårt ansikt utad, vårt Janus-ansikt, når vi skal lære andre nasjoner om demokrati. Et islandsk ordtak sier: “Ofta byr fals undir friðum skinni” (ofte bor falskhet under fagert skinn).
Hvor langt tilbake i tid man finner ideutkast og startpunkt for planlegging av OVAS-traseer, vet jeg ikke. Men saken var med i en kommunedelplan som ble vedtatt i 2002. Men planene for etablering av traseene og OVAS-anlegget som helhet, ble behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i konsesjon av juni 2007 (ifølge Forsvarsbyggs Nyhetsbrev av februar 2008). Og ifølge avisa Østlendingen, ble det 5. februar 2008 levert inn søknad fra Forsvarsbygg om bygging av to OVAS-traseer til Åmot kommune. Allerede 11. februar, bare seks dager etter at man leverte søknaden, startet arbeidet med selve vadetraseene. Hogst og landlige forberedelser til traseer ble påstartet måneder og år tidligere.
Det sier seg selv at så kompliserte inngrep, og ikke minst naturskadelige inngrep, ikke kan bli underlagt skikkelig saksbehandling i løpet av seks dager. Heller ikke i løpet av seks måneder. For her står viktige naturverdier på spill. At Forsvarsbygg i denne søknaden ber om tillatelse til å bygge to traseer, mens det nevnte Nyhetsbrevet fra Forsvarsbygg opererer med fire traseer, som om alle de fire inngrepene allerede er godkjente og vedtatte, sier bare nok en gang noe om hvor respektløst man oppfører seg overfor lokalbefolkning og lokaldemokrati. Selv om forsvaret hevder de ønsker et bredt og godt samarbeid lokalt. Jeg har vanskelig for å forstå at forsvaret med sin åpenbare mangel på respekt innbyr til slikt samarbeid.
I realiteten er ingen av traseene godkjente av lokaldemokratiet. Slikt tar måneder, med nødvendige forundersøkelser og påfølgende høringer, der fagfolk og lokalbefolkning gis mulighet til å presentere sine synspunkter og argumenter. Ikke en knapp uke som her. Verre blir det når sterkt kritiske fagrapporter fra NINA og NIVA avrundes og ufarliggjøres i forhold til miljøinngrepet. Det fører til desinformasjon. Hvordan sittende Rådmann i Åmot, som for øvrig også er tidligere befal, har valgt å forberede og presentere saken for de folkevalgte, er et interessant spørsmål.
Her er det mange ulike brukerinteresser som blir berørt, både av støy og forringelse av flora og fauna. Og flere undersøkelser burde vært foretatt, slik at konsekvensene kunne blitt best mulig belyst. Faglige undersøkelser er selve grunnlaget for all seriøs forvaltning. Her vil man trampe fram halvt i blinde, fordi alle mulige skadevirkninger er nedprioritert fra så vel politisk som militært hold.
Som en kuriositet kan jeg nevne at, ifølge prosjektsjef Jens Levi Molstad, vilkår om automatisk fredning av kulturminner, samt vilkår for frigivelse av kulturminner, er oppfylt gjennom behandling av reguleringsplan (Østlendingen 05.02.08). Man har altså brukt betydelige ressurser og tid i arbeidet med å kartlegge bålplasser og levninger 2-3000 år tilbake, noe som er viktig. Men livsformene som lever her i dag har man ingen ønsker om å kartlegge tilstrekkelig for å vite hva man risikerer å påføre av skade. Ser jeg noen stå der stolt med lua under armen og synge nasjonalsangen, eller Norge i rødt, hvitt og… grått?
Alt styres av en overordnet, nasjonal plan for militær øvingsaktivitet, men av en eller annen grunn sier man ikke det. Man har i stedet valgt å late som om lokaldemokratiet har et ord med i spillet. Det er å sende ut falske signaler - beint fram uredelig! At de demokratiske spilleregler blir brutt, bør være en stor kamel å svelge for innbyggerne i Norge - den største! Uten korrekt informasjon har vi ingen stemme. Det handler om hele vår konstitusjon som nasjon. Hvorfor man fra politisk hold ikke har gått klart ut og sagt fra om at saken går utenom demokratiets vanlige spilleregler, med den begrunnelse at man anser militære øvingsfelt, herunder Region Østlandet, så viktige for nasjonens sikkerhet og de internasjonale forpliktelser vi påtar oss som medlem av FN og NATO, er uforståelig. Det holder faktisk ikke å si at demokratiet er ivaretatt ved at Forsvarskomitéen er tverrpolitisk sammensatt, all den tid folket ikke informeres og ut fra det kan påvirke sammensetningen ved valg. Dette er prosjekt og framtidsplaner som går over flere stortingsperioder, og som velgere kunne vi faktisk påvirket og mobilisert til motstand - om vi visste, tidsnok! Vi får beskjed i ettertid, og knapt nok det. Lokalkjente fratas muligheten til å opplyse stortingsrepresentanter om viktige forhold i saken. Man må gjerne kalle det taktisk eller strategisk klokt ut fra forsvarspolitiske mål. Men for den jevne nordmann framstår det som uærlighet og regelrett løgn, og vi frarøves en demokratisk rett. Klarer ikke regjeringen å fremme gode argumenter for inngrepene, argumenter nordmenn kan forstå, om enn ikke fullt ut akseptere, bør heller ikke inngrepene skje. Da må man ta seg tid til å konsekvensutrede bedre. I det minste burde man fulgt opp lokaldemokratiets og Fylkesmannens tidligere krav til ytterligere konsekvensutredninger. Det ville det stått en viss respekt av. Det ville i noen grad ivaretatt demokratiet.
Skiftende regjeringer og Forsvarsministere kunne flagget dette klart og tydelig fra Stortingets talerstol og tatt støyten for de naturødeleggelser aktiviteten medfører. Innrømmet alvoret og ødeleggelsene. Stått opp og tatt ansvar overfor miljøvernorganisasjonenes aksjoner, som ville blitt mange og kraftige. Man ville med slik ærlighet spart sine velgere for frustrasjoner og fånyttes engasjement og kamp. Problemet er at politikerne vil fronte Norge som en miljønasjon med miljøansvarlige, ærlige og ordholdne ledere, så man tråkker sitt eget folk og demokratiet ned med taushet og desinformasjon for å bevare ansikt utad. Det er tarvelig og uverdig, og det truer respekten for både politikere og embetsmannsuniformer.
Før forsvarsministeren eller statsministeren, gjerne begge, flankert av forsvarssjefen, står fram og forklarer på forståelig vis hvorfor denne anleggssøknaden fra Forsvarsbygg skulle fremmes for Åmot kommunestyre, tar jeg meg den frihet å kalle dem løgnere! Mener man noe annet, sier man at det er greit at statsminister og statsråder lyver for det norske folk. Her skal de bli svar skyldige til de går i graven. Dette handler om mye mer enn Renaelva, som her også tjener som eksempel på maktmisbruk og voksende umoral.
Man undergraver altså bevisst både respekt, tillit og moral, og vi skades som enkeltindivider og nasjon. Dog, dette vet også politikerne, og de handler bevisst, og i beste fall på inkompetent og svært klanderverdig vis. De tråkker hardt og bevisst. De legger opp til motløshet, fortvilelse og anarkistiske tilstander. Vi leser da også daglig om en voksende mangel på respekt for politikere og uniformerte tjenestemenn. Man angriper politiet fysisk, eller spytter polititjenestemenn i ansiktet. Her på siden har undertegnede beskrevet militære befalsuniformer som mindre verd enn skabbrevskinn, og jeg innestår selvsagt for det. Det er mitt ærlige syn og det kan begrunnes. Noen har tilskitnet uniformen, og det rammer beklageligvis alle. En militær ukultur med misforstått lojalitet nedover i rekkene, er en stor side av problemet. Videre har brudd på øvingstillatelse allerede skjedd i Renaelva, og det ble anmeldt. Politiet svarte med at slike saker ville bli henlagt. Jo, man får da lyst til å spytte. Den personlige anstendigheten er sterkt truet og gir seg verbale utslag, men man forsøker å tøyle sin fortvilelse som best man kan - i skinndemokratiets ånd.
Selv om min ordbruk og mine påstander om løgn og uærlighet kan synes respektløs, kan jeg dessverre dokumentere det som er skrevet og mer til. Linker i tråden “Trasé over Rena”, understøtter dette gang på gang. Og det vises til mange konkrete eksempler, der også tidligere ordfører i Åmot, Åse Grønlien Østmoe, ble løyet for og hånflirt til av daværende Forsvarsbygg-direktør Jan Erik Gransæter, da hun stilte kritiske spørsmål.
Naturinngrep og sannsynlige konsekvenser for miljøet
Det tverrpolitiske løftet internasjonalt om selvpålagt ansvar og innsats for det biologiske mangfoldet, viser seg for Region Østlandets del å være tomme ord. I denne konkrete sammenheng, handler det om hvordan biologene som har undersøkt anleggsområdene i Renaelva beskriver disse i sine rapporter. Grunnet tidligere regulering for el-produksjon og sanering av kilometerlange strekninger med gyte- og oppvekstområder, har man kun igjen restbestander (av ukjent størrelse) av hurtigvoksende og storvokst ørret og harr. Anleggsområdet vil ødelegge og true disse bestandenes eksistens ved at få og viktige, gjenværende gyteområder forringes og går tapt. Biologene har også ytret et behov for å kartlegge fiskebestandene, men det burde vært gjort før inngrepene. Hadde informasjon og ressurser blitt gitt tidlig, ville det vært god tid til å utføre slike undersøkelser, som referansegrunnlag for senere evalueringer av skadekonsekvenser. I et slikt perspektiv, framstår Forsvarsbyggs avsatte fond til avbøtende tiltak og biologiske undersøkelser i etterkant av inngrepene, som absurde! Man kan ikke først fjerne referansegrunnlaget og senere undersøke skadeomfang. Jeg ønsker nesten å få være støttekontakt for mennesker som framsetter slike tanker, og jeg forstår umiddelbart at de har blitt tildelt feil roller i samfunnet. Noen bør ta ansvar for dem slik at de ikke skjemmer seg ut i full offentlighet. Det tar seg ikke pent ut.
Renaelva har en unik insektrikdom, og disse populasjonene er særlig sårbare for blant annet oljesøl og forurensning, noe man må påregne særlig under anleggstiden, men også senere ved øvelsesaktivitet. Lenseberedskap duger ikke om uhellet er ute, siden en tynn oljefilm på overflaten vil være nok til å knekke en bestand av klekkende insekter. Insektklekkinger skjer nær sagt over hele året, fra februar/mars (kaldstenoterme steinfluer og fjærmygg) til oktober/november. Derfor burde forurensningsberedskapen vært det første man fikk på plass og drillet inn, før anleggsaktiviteten startet. Dette er kunnskap man har, men man velger å se bort fra den og heller fokusere på blant annet (for sent anlagt!) lenseberedskap som falskt alibi for ansvarlighet i forhold til naturmiljø og artsmangfold. Slikt grunnleggende naturhensyn lærer man om i barneskolen i dag, men politikerne oppfører seg som ignoranter i miljøsammenheng. Man vil kanskje, men man evner så skremmende lite. Eller, man vil og evner, men man er ikke ærlig om det man prioriterer ned og bort. Det er allerede klart at RØ vil framstå som en miljømessig skamplett av dimensjoner i moderne historie. Selv om man hevder og vil forlede folket til å tro det stikk motsatte, at man holder miljøaspektet høyt.
Sannsynliggjorte skadevirkninger:
- Årsproduksjonen av fiskeyngel og insektliv på og nedstrøms anleggsaktiviteten, vil i betydelig grad gå tapt. Det vil skyldes tilslamming, fysisk påvirkning av sedimenter og ødeleggelse av gyteområder. Særlig ille er dette med tanke på ørretrogn fra en sårbar villaurestamme som har overvintret i elvegrusen og skal klekke i mai.
- Vårens gyteperiode for harr vil bli sterkt berørt i området. Harren starter i disse dager med å forbereder gyting (vitellogenesen), og biologenes rapporter beskriver hvor skadelig det er med forstyrrelser i forkant av selve gytingen. Resultatet forventes å bli redusert gytesuksess.
- Oljesøl må påregnes under og etter anleggsaktiviteten, søl som selv i begrenset omfang vil medføre store tap når det sammenfaller med insektklekkinger.
- Varig tap av viktige gyteområder vil true villørretbestandens videre eksistens, samt redusere harrens reproduksjonsmuligheter, og det er høyst tvilsomt om man etter inngrepene vil kunne reetablere bærekraftige bestander av villørret. Bestanden er allerede marginalisert grunnet tidligere inngrep fra regulant med påfølgende dysfunksjonelle vandringsveier.
Betenkeligheter og ubesvarte spørsmål:
- Man skal ifølge Forsvarsbygg anlegge fire vadetraseer. I praksis kan det forstyrre og ødelegge 5-6 daa av de viktigste gjenværende gyteområdene for storvokst villørret. Kan ørretbestanden overleve eller vil den dø ut etter å ha tilpasset seg elva og de berørte gyteområdene over mange tusen år?
- Hva vil skje med elvas regime etter inngrepene. Naturlig har rennende vann over elvesediment en hastighetskurve i form av en P-form. Det vil si at hastigheten er lavest langs bunn og til luft, der friksjonen er størst, og høyest like under overflaten. Over traseene vil friksjonen langs bunn bli redusert, vannhastighetsprofilen vil bevege seg mot en D-form, og nedstrøms den enkelte traseen vil profilen bevege seg tilbake mot normal P-form. Disse endringene i strømregime, som altså vil gjenta seg fire ganger når alle traseene er på plass, vil trolig skape turbulenser nedenfor hver trasé og forandre sedimentet over store områder. Det er høyst usikkert om ørret og harr vil benytte området til gyting framover. Og dersom de velger å gyte her, vil gytesuksessen trolig bli sterkt redusert ved stadige endringer i sedimentet.
- Hvordan vil vibrasjoner fra overføringer av tunge stridsvogner, samt forstyrrelser fra båtmotorer, virke inn på sediment, rogn og fiskens bevegelser i området. Vil det forsinke fiskens gytevandringer forbi området til gyteplasser lengre oppe, og ved det forsinke gyteprosess og gytesuksess for harr og ørret også der?
- Må man påregne noe oljesøl, om enn i svært begrenset omfang, ved enhver øvelse som innebærer oversetting av stridsvogner?
- Hvilke beregningsmodeller har man for å fastslå skadeomfang på fisk og insekter ved seinere evaluering, i og med at man ikke har foretatt bestandsundersøkelser i forkant? Det skal jo evalueres med fokus på forvoldt skade, og man har altså et fond til avbøtende tiltak i etterkant av inngrepene. Har man ikke her tilrettelagt nettopp for at skadeomfang ikke skal kunne etterprøves?
Tekst: Magne Farlund
