Renaelvas historie og betydning for menneskene i Åmot er lang og stor. Tømmerfløtinga i elva og dens sidevassdrag var som i andre elver og vassdrag svært viktig. Det samme har høsting av fiskeressursene vært, da i særdeleshet fangst av harr, som i gangtiden nærmest kunne føre til at folk gikk mann av huse.
Etter at byggingen av Løpet kraftverk med tilhørende demning sto ferdig i 1970, ble både gangharren og gyte- og næringsvandrende ørret fysisk hindret fra å fullføre sine vandringer. Det ble riktignok bygget ei fisketrapp, men den må kunne sies å ha fungert svært dårlig. For det første virker selve konstruksjonen dårlig, og var på papiret og i ferdigbygget stand rett og slett ei laksetrapp. For det andre er fisketrappas plassering feil. Den ble bygget på østsiden av dammen/elva, og inngangen til trappa er både feilkonstruert og totalt bortgjemt i den sterke strømmen fra vannet som har gått igjennom turbinene.
Det gikk noe fisk i fisketrappa de første årene, men antallet harr og ørret som har kommet seg opp trappa har stort sett vært synkende år for år. Det er nyttig lærdom om dette her:
http://www.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=5682



På befaring i Løpet i forbindelse med Østerdalsskjønnet og byggingen av kraftverket. Personene på bildet står på østsiden av elva, rett oppstrøms utløpet av Julussa.



Her sto fotografen omtrent der demningen ligger idag.



Dette bildet er tatt fra vesdsiden av elva nedstrøms der demningen og kraftverket ligger nå. Idag står dammen omtrent der man kan se ei enslig furu på høyre side av elva i øvre venstre del av bildet.



Her er byggingen av Løpet kraftverk godt igang. Som dere ser på strømforholdene i det naturlige elveløpet, fantes ingen fossefall som kunne hindre vandrende fisk.

Der det naturlige elveløpet før oppdemmingen var et forholdsvis raskt-strømmende parti, ble det etter oppdemmingen en ca fem kilometer lang innsjø. Dette ga fiskearter som mort, abbor, sik og gjedde en mulighet for etablering, en mulighet de til fulle benyttet seg av. Ingen av disse artene kan anses som tilstedeværende i denne delen av Renaelva før utbyggingen.



Vinterbilde fra strekningen der Løpsjøen ligger idag.



Hele strekningen der Løpsjøen ligger i dag, var et ypperlig harr- og ørretstrekke.

Emil Haugen drev med litt fisketurisme på sekstitallet. Dessuten drev han med oppdrett av ørret i egen dam. Han var en ivrig fisker, noe som smittet over på hans sønn Reidar Haugen som var en legendarisk storørretfisker. Reidar arbeidet også som fiskeoppsyn i noen år.



Emil haugen på harrfiske med fluestanga på midten av sekstitallet. Gårdshusene man kan se i bakgrunnen var ett av tre bruk som ble demmet ned.

Neste del av historieartiklene som vil komme her etterhvert, skal handle om tidligere dagers forvaltning og fysiske forhold som påvirket elva og skapningene som levde der før byggingen av Løpet kraftverk og før overføringen av vann fra Glomma ved Høyegga over til Renavassdraget.

Tekst: Jostein Berg

Bilder: Ukjent