|
Renaelvas historie del 3 |
Jeg må igjen takke Vidar Endal. Denne gang for at han tok på seg jobben med å dele dette lille utdraget av E.B Kennedys bok med oss.
Det er interessant lesning når Kennedy forteller om fiske etter flott ørret på Deset. Likeledes hans ord om godt harrfiske på Løsset. Jeg nevner dette, da mange synes å ha glemt at Renaelva også tidligere var en meget god ørret-elv. At lokalbefolkningen ofte først og fremst husker de fantastiske mengdene med harr, skyldes nok i første rekke dens store betydning som mat-fisk. Det finnes mange muntlige og skriftlige fortellinger om gedigne ørretfangster fra gammelt av, helt frem til byggingen av Løpet kraftverk og den nye Storsjødammen.
Jeg har forsøkt å finne ut av hans videre ferd gjennom Rendalen og nordover til Tynset. Kennedy har med seg guide fra Rendalen, og forteller om mulighetene for å kjøpe seg mat på setrene. Ikke lenge før de når frem til Tynset, skriver han om et større vann det renner en elv ut av. Ikke vet jeg hva Kennedy legger i begrepet "et større vann", men selv med dette i betraktning, har jeg vondt for å finne frem til hans rute nordover.
Gikk de øst-leden, finnes noen valg. I Finnstadsjøen, der grensen mellom Tynset og Rendalen deler sjøen i to, fantes nok flere båter, så Finnstadsjøen var det ikke. Sør-øst for Finnstadsjøen ligger Neksjøene. I avstand fra bygda kan nok muligens "tre miles" stemme brukbart, og at det fantes fisk her, vet jeg fra bl.a fortellingene til Jacob Breda Bull om Sjuluspær. Sjuluspær var ufør etter en ulykke i tømmerskogen, og brukte all sin tid til fiske i Rendalen. Han forteller Bull om det gode fisket etter ørret i Neka, ei lita elv som renner ut av myrområdene i nærheten av Neksjøene, og etterhvert kaster seg bratt ned lia mot Unsetåa. Blant annet nevner Sjuluspær fisket etter vakker ørret fra "den gamle stammen" i Neka. At det ble drevet fiskeforvaltning også i gamledager, og at utsettinger av oppdrettsørret skapte forandringer i den genetiske sammensetningen av gamle ørretstammer, synes sikkert. Nå nevner Sjuluspær kun fisket i selve Neka, men at det også fantes flott ørret i Neksjøene kan vel være. Det renner derimot ikke noen elv ut av disse to fjell-vannene.
Ikke lange strekningen nord for Neksjøene, ligger Spekesjøene. Her renner elva Speka ut østover gjennom Spekdalen. Det er fantastisk vakkkert, bratt og vilt nedover denne dalen, men noen elv for båter er det ikke. Nå ligger det setre i området rundt Søndre og Nordre Spekesjøen, men disse var tvilsomt uten båter, da jeg fra nær samtid til Kennedy og hans ferd nordover, har lest om nattlige dorgeturer i lånte båter i disse sjøene. Dette er også fra fortellingene til Jacob Breda Bull.
Den videre ferden mot Tynset fra denne østlige leden, har ingen flere "større sjø" med utløp av noe som kan kalles elv. Det finnes to slike rett vestover hvis man tar ferden fra Brydalen til Tylldalen. Der finnes Damtjenn og Rivtjennet. Damtjenn har ikke utløp av det jeg vil kalle en elv. Det er heller en litt stor bekk. At det fantes stor fisk der er helt sikkert. Flott ørret og røye mellom mine egne ben på et bilde fra 1969 er en bekreftelse på dette, men at Kennedy ikke fant båt der virker usannsynlig. Det neste vannet på den ferden er Rivtjennet. Her har det vært seterdrift i flere mannsaldre før Kennedys ferd, og båter var nok ingen mangelvare.
Gikk Kennedys ferd videre mot Tynset nordover gjennom Tylldalen, finnes kun en liten sjø, nemlig Trondsjø. Det renner ingen elv ut av Trondsjø, og jeg kan ikke skjønne at Kennedy observerte noen båt "tre miles" sør for Tronsjø, i Tylldalen, heller. Gjennom Tylldalen renner Tysla, og her er det ikke behov for noen båter.
La han ruten vestover fra Øvre Rendalen, stemmer lite eller ingenting. Riktignok finnes Neksjøen langs den ferden, men så viktig som Neka var for tømmerfløting, virker det usannsynlig at det ikke fantes noen båt her. Jeg har også lest om fiskefortellinger her, og man var bedrøvet over all gjedda i Neksjøen.
Gikk turen videre vestover og deretter nordover langs Glomma, ville det vært merkelig om Kennedy ikke nevnte Glomma. Riktignok finnes her det eneste som vel kan karakteriseres som "en større sjø" med elv rennende ut av, nemlig Savalen. Men at Kennedy ikke skulle finne seg båt i Savalen tror jeg ikke noe på. Ikke stemmer dette med "å frakte båten på slede over fjellet" heller. Klarer noen å finne ut av hvor dette vannet ligger, skriv gjerne et innlegg på forumet.
Bilderedigering, Vidar Endal og Gunnar Bingen.
Tekst, Jostein Berg
|
|
Renaelvas historie del 2 |
Først vil jeg takke Vidar Endal for å ha skaffet disse bildene til veie. Han har velvilligst skannet dem og sendt dem til oss i Renaelvas Venner. Takk Vidar! Takk også til Odd Bekk, som bor på Deset og interesserer seg for lokalhistorie. Han har gitt tillatelse til å bruke disse bildene, slik at flere forhåpentligvis får glede av dem.
At Rena-vassdraget var viktig under tømmerfløtings-perioden vet nok de fleste. At tømmer og lense-stokker skulle havne så høyt i terrenget kom nok som en aldri så liten overraskelse på de fleste. Dette bildet er fra Sandmælen, vis-a-vis Melgården på Deset, under en flom ca 1890.
Fotograf: T.N. Mykleby, Deset.
Slepebåten Storsjø. Båten ble brukt til sleping av tømmerbommer sydover Storsjøen til Renaelva. Bildet er tatt ved Løsset ca 1955.
Dette bildet er tatt fra Rødsbrua. Man ser Brannstrømmen og Rødsbakken-strekket. Elva er full av fløtestokker, og i nord kan dere se røyken fra en skogbrann på vestsiden av elva ved Deset. Bildet er tatt 25. juni 1959, og ca 1200 mål skog ble svidd av. I dag kan man fortsatt se stubber etter brannen, og man skal ikke grave seg mange centimetrene ned i mose og torv før man finner kull. Dette viser også hvor utrolig sårbar naturen er i Åmot, med skrinne furu- og mose-rabber. Man kan bare tenke seg hvor lenge sporene etter millitære inngrep vil stå. Mange steder vil de selvfølgelig aldri bli borte, og får stå som et skammens vitnesbyrd over hva vi mennesker var dumme nok til å gjøre så sent som i 2008.
Fotograf: Ole Hals Sjølie.
Dette bildet er fra Hengebrua ved Søndre Rødsbakken, og er trolig fra 1936. Jeg har blitt fortalt historier om denne brua. Blant annet at den kunne ha en lei tendens til å vingle, sågar snurre helt rundt i hard vind! Kanskje ikke så rart at folk ønsket seg ei ny bru, og den kom hele veien fra Jordet i Trysil. Da gamlebrua der skulle skiftes ut, ble den lesset på to lastebiler. Disse lastebilene sto hver sin vei, og således ble den kjørt over Osen til Rød med en lastebil rette veien, mens den stakkars sjåføren i lastebil nummer to måtte rygge hele veien! Dette er den brua som fortsatt brukes idag, og som folk flest kaller "Rødsbrua".
Historien fra Renaelva forteller ikke bare trivelige historier. Her er fotodokumentasjon fra den dystre virkeligheten under okkupasjonstiden under den andre verdenskrig. Bildet er tatt fra Øra i 1945, og viser krigsfangeleiren ved Hengebrua ved Løsset på vestsiden av Renaelva. Skinnegangen i forgrunnen kommer fra et sagbruk til venstre utenfor bildet. Her arbeidet de russiske krigsfangene.
Fotograf: Ole Hals Sjølie.
Enda et bilde av fangeleiren på Løsset. På andre siden av elva sees Øra. Bildet er tatt etter den tyske kapitulasjonen våren 1945. De stakkars russiske krigsfangene visste nok ikke hvilken skjebne de gikk i møte da de ble sendt hjem igjen etter krigen.
Fotograf: Ole Hals Sjølie.
Dette bildet er fra byggingen av Løssetbrua i 1964-65. Kjører man over denne brua, kan man f.eks. kjøre til Koppang, eller til Grønvollen for den saks skyld.
Fotograf: Simen Sjølie, Løsset.
Bilderedigering, Vidar Endal og Gunnar Bingen.
Tekst, Jostein Berg
|
|
Renaelvas historie del 1 |
Renaelvas historie og betydning for menneskene i Åmot er lang og stor. Tømmerfløtinga i elva og dens sidevassdrag var som i andre elver og vassdrag svært viktig. Det samme har høsting av fiskeressursene vært, da i særdeleshet fangst av harr, som i gangtiden nærmest kunne føre til at folk gikk mann av huse.
Etter at byggingen av Løpet kraftverk med tilhørende demning sto ferdig i 1970, ble både gangharren og gyte- og næringsvandrende ørret fysisk hindret fra å fullføre sine vandringer. Det ble riktignok bygget ei fisketrapp, men den må kunne sies å ha fungert svært dårlig. For det første virker selve konstruksjonen dårlig, og var på papiret og i ferdigbygget stand rett og slett ei laksetrapp. For det andre er fisketrappas plassering feil. Den ble bygget på østsiden av dammen/elva, og inngangen til trappa er både feilkonstruert og totalt bortgjemt i den sterke strømmen fra vannet som har gått igjennom turbinene.
Det gikk noe fisk i fisketrappa de første årene, men antallet harr og ørret som har kommet seg opp trappa har stort sett vært synkende år for år. Det er nyttig lærdom om dette her:
http://www.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=5682
På befaring i Løpet i forbindelse med Østerdalsskjønnet og byggingen av kraftverket. Personene på bildet står på østsiden av elva, rett oppstrøms utløpet av Julussa.
Her sto fotografen omtrent der demningen ligger idag.
Dette bildet er tatt fra vesdsiden av elva nedstrøms der demningen og kraftverket ligger nå. Idag står dammen omtrent der man kan se ei enslig furu på høyre side av elva i øvre venstre del av bildet.
Her er byggingen av Løpet kraftverk godt igang. Som dere ser på strømforholdene i det naturlige elveløpet, fantes ingen fossefall som kunne hindre vandrende fisk.
Der det naturlige elveløpet før oppdemmingen var et forholdsvis raskt-strømmende parti, ble det etter oppdemmingen en ca fem kilometer lang innsjø. Dette ga fiskearter som mort, abbor, sik og gjedde en mulighet for etablering, en mulighet de til fulle benyttet seg av. Ingen av disse artene kan anses som tilstedeværende i denne delen av Renaelva før utbyggingen.
Vinterbilde fra strekningen der Løpsjøen ligger idag.
Hele strekningen der Løpsjøen ligger i dag, var et ypperlig harr- og ørretstrekke.
Emil Haugen drev med litt fisketurisme på sekstitallet. Dessuten drev han med oppdrett av ørret i egen dam. Han var en ivrig fisker, noe som smittet over på hans sønn Reidar Haugen som var en legendarisk storørretfisker. Reidar arbeidet også som fiskeoppsyn i noen år.
Emil haugen på harrfiske med fluestanga på midten av sekstitallet. Gårdshusene man kan se i bakgrunnen var ett av tre bruk som ble demmet ned.
Neste del av historieartiklene som vil komme her etterhvert, skal handle om tidligere dagers forvaltning og fysiske forhold som påvirket elva og skapningene som levde der før byggingen av Løpet kraftverk og før overføringen av vann fra Glomma ved Høyegga over til Renavassdraget.
Tekst: Jostein Berg
Bilder: Ukjent
|
| |
|
|
