Renaelvas venner har som formål å være en pådriver for å få en allerede god bestand av selvreproduserende harr og ørret enda bedre!
For oss vil forvaltning og diskusjoner om dette være en viktig del av hjemmeside og forum. Det vil bli lagt ut nye artikler om forvaltningen her på hjemmesiden. Fører de til diskusjonslyst er det bare å starte en tråd i forvaltningsbolken på forumet.
Mange, ja nesten alle tvilte sterkt på virkningen av en forvaltningsdiskusjon på diverse internett-fora. Sett i ettertid er det liten tvil om at denne forvaltningskrangelen satte en over middels stor rakett bak på enkelte av beslutningstakerne innen forvaltningen av Renaelva. Ingen har vondt av nye impulser, og at forvaltningsdiskusjonen førte til mange og sterke impulser er det liten tvil om.
Noe av det mest gledelige debatten har ført til er at biologer har kommet på banen i det offentlige rom. De har talt sterkt og varmt for de nye fiskereglene i Renaelva. Tanker om vern av produksjonsfisk fra slikt hold i avisen var intet annet enn en gledelig overraskelse. Måtte det komme mer derfra!
Selv fylkesfiskeforvalteren hadde lite å utsette på de nye fiskereglene, med unntak av at han mente de hadde kommet for tidlig. Leser man mellom linjene i denne uttalelsen kommer man vel fram til at enkelte av fiskerne i elva nok kunne trengt ett år eller to på å venne seg til denne ”nye” måten å tenke forvaltning på.
Det vil være nok å henge fingrene i også de kommende årene. Sportsfiskere, forsvaret/Rena Leir, regulant, kraftprodusent og forvalterne kan samarbeide om å gi de neste generasjoner ei fantastisk elv med sterke bestander av selvreproduserende harr og ørret. Vi kan også gjøre det motsatte, nemlig å gi blaffen i vannstandsendringer, forsvarets utbyggingskåthet langs elva og vår egen evne til å begrense uttaket av harr og ørret. Håpet er at Åmot Utmarksråd og Elvelaget har nok is i magen til å holde fast ved den type forvaltning som Renaelva nå har fått.
Er alt såre vel nå da? Nei, langt i fra. Det gjenstår mye. Det er problematikken om settefisken. I mange år ble det uttalt at årlige utsettinger av oppdrettsørret var et være eller ikke-være for den totale ørretbestanden i Renaelva. I ettertid har det vist seg at gjenfangsten av fettfinneklippet oppdrettsørret har vært svært lav. Forvalterne er bedt om å legge fram støtte fra forsker- og biolog-hold for fortsatt utsetting av oppdrettsørret. Dette har vi ikke sett noe til. Allikevel fortsetter dette settefisk-prosjektet, om enn i litt andre former. Det skal settes ut eldre/større fisk i et lavere antall. Her må det være mulig å omfordele de økonomiske midler regulanten er pålagt til bruk av settefisk til noe som har en faktisk og positiv hensikt.
Det gjenstår fortsatt å få bygd en ny vandringsvei rundt dammene Løpdammen og Storsjødammen. Når det gjelder fortsatt vandringsvillighet/lyst hos harr og ørret i vassdraget, har vi størstedelen av biologkorpset mot oss. Det samme med fylkesfiskeforvalteren, som har uttalt at det er lite smart å bruke store økonomiske ressurser på noe som ikke vil virke… Merkelig at disse nevnte synes å tro at den til tider svært tette bestanden av harr på 3-6 hekto ville stoppet ved Løpdammen selv om den kunne gått videre oppover vassdraget. Bestanden av harr er svært tett på nedsiden av Løpdammen i forhold til på oversiden.
Med dagens maksmålsforvaltning av gjedde i Løpsjøen/Holmbo-strekket vil en åpning av nye, velfungerende vandringsveier være bortkastet. Dette er også biologer og fiskeforvalteren enige om. Å utsette vandrende tre-fire hektos harr og ørret for en spissrotgang gjennom det nye forvaltningsområdet for gjedda har lav forvaltningsmessig intelligens. Skal nye vandringsveier bygges, må gjeddas alle årsklasser tynnes ut i størst mulig grad.
Vi har også regulantens herjinger å stri med. Med raske nedsenkinger av vannstanden i flere år, har dette ført til stor dødelighet av yngel og insekter. Dessuten har de en minstevannsføring som i ytterste konsekvens kan ta knekken på mesteparten av livet i elva. Med loven i hånd kan elva nærmest tørrlegges, og en slik mulighet bør regulanten ikke ha. Heldigvis har ikke dette skjedd frem til dags dato, men senest på åttitallet fikk de tillatelse til å tørrlegge hele elva. Dette ble det heller ikke noe av, men takken for det skal ikke gå til de da sittende lokalpolitikere og fylkesmannskontoret v/fiskeforvalteren i Hedmark.
Dessuten synes det å være en vesentlig forringelse av vannkvaliteten fra utfallet av Nye Osa kraftverk rett på nedsiden av Rødsbrua og hele veien ned til samløpet med Glomma. Vannet fra Osensjøen har siden tidenes morgen fulgt Søre Osa på sin naturlige gang nedover dalen til samløpet med Renaelve ved Osøra i nordenden av det som i dag er Løpsjøen. Tidligere rant alt vannet ut gjennom det naturlige elveutløpet, men siden Nye Osa kraftverk ble satt i drift, går i dag størstedelen av vannet i Osensjøen gjennom tunnel ned til Renaelva. Vannuttaket ligger på bunnen av sjøen, med den mulighet det fører med seg for utføring av slam og annet.
Vannet på nedsiden av utløpet til Nye Osa kraftverk er ofte te-farget, og gjenslamming/sliming av elvebunn, og misfarging av bunnplanter har dessverre blitt en realitet. Det er pekt på det faktum at Søre Osa alltid har kommet med Osensjø-vann ned til Renaelva. Det er riktig det, men ikke rett ut i Renaelva ved Rødsbrua, og ikke tappet ut på bunnen av Osensjøen. På enkelte strekninger er det en merkbar nedgang i antall ørret og akvatiske insekter.
Forsvaret har vist sin særegne utviklingskåthet til fulle. Det som først bare skulle være omfattet av området Rena Leir ligger på i dag, har utviklet seg til Regionfelt Østlandet, et flere mil langt område øst for Renaelva. Det har også blitt en bruskole etablert i Løpsjøen/Holmbo-området, og forsvarets representant på forvaltningsmøtet i Rena kulturhus våren 2007 konkluderte sine egne uttaleser med å si at det var hans jobb å utvikle dette til å bli best mulig, og mest mulig omfattende. Dermed kan vi regne med at de ser etter flere og større områder enn OVAS-området som i dag omfatter den nye brua over elva som forbinder Rena Leir med direkte atkomst til skytefeltet, og de nye vadetrasseerne på hver sin side av brua.
Lokalpolitikere og myndighetspersoner har allerede vist at forsvaret kan gå på utsiden av fastsatte lover for øvingsvirksomhet uten at det fører til ugunstige konsekvenser for dem. Her vil vi nok få mye å slite med i årene som kommer.
Forvaltningsdelen av Renaelvas venner vil også omfatte den moral vi sportsfiskere må pålegge oss selv under utøvelsen av vår kjære hobby, og etiske retningslinjer forbundet med den type fiskeregler som nå er gjeldende i Renaelva. Her finnes mange stridspunkter, og gode og dårlige argumenter kommer fra alle sider av debatten. I Norge har det i mange år vært aksept for minstemålsforvaltning. Ingen har sett etiske problemer med å kroke en fisk under gjeldende minstemål, løsne den fra kroken og sette den tilbake. Dette har vært godtatt som en forvaltningsmetode for å sikre de neste generasjoner fisk i vassdraget.
Men å overføre dette til å gjelde større, kjønnsmoden fisk har vist seg vanskelig å få til uten å oppleve de reneste krigssituasjoner. Å sette tilbake en viktig produksjonsfisk er noe som for enkelte svir i sjela. Like vanskelig som det er for enkelte å skjønne hvorfor det er vanskelig å sette tilbake en slik viktig produksjonsfisk, like vanskelig er det for andre å forstå vitsen med slikt vern.
Mange vil da heller stenge et vassdrag for en periode, slik at fiskebestanden kan få vokse i fred til det igjen er mulig å beskatte fiskebestandene for fullt. Andre igjen ville helst sett at det ble en sterk begrensning i antallet solgte fiskekort. For Renaelvas del ville disse to forslagene være rene katastrofen. Blir det til slutt bare igjen en liten eksklusiv klikk med utøvende sportsfiskere, vil vi stå svært dårlig rustet til å ta opp kampen mot de ovennevnte negative påvirkere av vassdraget.
Derfor håper vi at så mange som mulig vil besøke forumet vårt, og at minst like mange vil benytte seg av de gode fiskemulighetene som finnes i Renaelva. Jo flere som bryr seg sterkt om elva, jo sterkere vil vi stå i kampen mot regulant, forsvar, forvaltere og politikere. |
